Sunday, January 15, 2012

From home to home

(no)
Dette er en post som er blitt forsinket av flere grunner. Det er den siste planlagte posten og er en kort oppsummering av det hele. Det er vemodig fordi den markere en endelig avslutning på min reise.

(en)
This is a post which have been delayed for several reasons. It's the last planned post and give a short summery of the trip. It's a bit saddening because it marks the end of my journey.

(no)
Jeg har hatt et fantastisk opphold. Det har absolutt levd opp til forventningene og gjort skamme av mange av de fordommene jeg hadde hørt om landet. Det er også ting jeg savner fra Colombia nå som jeg er tilbake og har bodd i Norge i seks uker.
Har ting gått etter planen? Ja, for jeg hadde en plan, riktignok grovskissert, før jeg dro ned. Og svaret på det er nei. Det var mye som skjedde underveis som gjorde at jeg måtte tilpasse meg. En av de tingene jeg ønsker trekke frem som har medført endringer er av det hyggelige slaget. Vi, min kjæreste og jeg, fikk mye besøk. I totalt var det fire runder med besøk, noe som var veldig hyggelig. Tror opplevelsen de hadde av Colombia var noe annerledes enn forventet, på en positiv måte. Landet har et dårlig rykte og det som skrives i mediene er oftes av negativ art. Dessverre er nok landet fortsatt mest kjent for kokain og gerilja. Men i den anledning så tar jeg meg friheten å linke til en aldri så liten gladnyhet, sett fra mitt ståsted, hentet fra aftenposten.no hva angår kokain og Colombia. Les artikkelen her Peru tar over kokaintronen fra Colombia.

(en)
I have had a fantastic stay. It have absolutely met my expectations and destroyed lots of the perceptions I had heard about the country. It's also thing I miss from Colombia now when I'm back and have lived in Norway for six weeks.
Have things gone according to the plan? Yes, I had a roughly outlined plan before I started. And the answer to the question is: no. It was a lot of things that happened that which I had to adapt. There is one thing that have caused changes of the stay that I wish to highlight because it's a nice thing. We, my girlfriend and I, got a lot of visitors from Norway. In total we had four rounds of visitors which we think was very nice. My impression of their stay is that Colombia was a bit different to what they had expected, and that in a positive way. The country has a bad reputation and what's written in media is mostly of a negative kind. Sadly Colombia is most known for cocaine and guerrilla. And because of this I found a article in a Norwegian newspaper which I wanted to share which made me happy. I see it from a Colombian perspective. Read the Norwegian article here Peru takes over the throne of cocaine from Colombia, it's in Norwegian. The article refers the United Nations Office of Drugs and Crime (UNODC) World Drug Report 2011.

(no)
En av tingene jeg sitter igjen med etter oppholdet er noe som jeg ikke hadde tenkt over på forhånd, og er at jeg nå har fått ett land til som jeg anser som hjem. Jeg hadde i 2011 tre reiser mellom Norge og Colombia. Og følelsen av å gå ut av flyplassterminalen på Eldorado i Bogotá endret seg med tiden. Den første gangen var det veldig nytt og fremmed, mens det siste gangen var som å lande på Gardermoen. Med andre ord, det var som å komme hjem. Og det er alltid en deilig følelse.

(en)
One of the thing I have gotten out of the trip is one thing I hadn't about on beforehand, I have now gotten a additional country I consider home. In 2011 I had three trips between Norway and Colombia. The feeling I got when I exited the airport terminal Eldorado in Bogotá changed with time. The first time everything felt new and strange but the last time it was as if I landed at Oslo Airport. Put in other words it was like coming home and that's always a good feeling.

(no)
Jeg er veldig takknemmelig og ønsker å rette en stor takk til min kjæreste og familie for at jeg fikk muligheten til endelig å gjennomføre min mangeårige drøm.

Takk også til dere som har fulgt meg gjennom den tiden jeg har vært i Colombia. Det har vært hyggelig med tilbakemeldinger enten det har vært kommentarer på bloggen eller meldinger på Facebook.

For å se et sammendrag av bloggen i bilder vennligst følg linken Living in Colombia (bloggen i bilder).

(en)
I'm very grateful and wish to thank my girlfriend and family for the opportunity to finally have my dream of many years come true.

I also wish to thank those of you which have followed me through the time I've been in Colombia and I have appreciated the feedbacks from you on the blog or on Facebook.
 To see a summary of the blog in pictures please visit the link Living in Colombia (the blog in pictures).

Wednesday, November 30, 2011

Poor but happy in Colombia

(en) Kids playing in Soacha January 10 2011.
(no)
I dag er siste dagen min i Colombia. I går kveld hadde jeg en liten mimrestund med bildene jeg har tatt. I den forbindelse har jeg funnet frem noen bilder som representerer hva jeg tenker på når jeg tenker Colombia. Klikk på bildet for å se en større versjon. Bildet over er ett av favorittbildene mine, om ikke favoritten. Det ble tatt en dag jeg gikk til et kjøpesenter ikke langt unna hvor jeg bodde i Soacha. For meg gir dette et veldig godt bilde av hvordan menneskene i Colombia er. Fattige men glade, og gjør det meste og beste ut av det de har. Men siden det hadde vært kjedelig med kun ett bilde så tok jeg med noen flere som viser hverdagslige ting du kan se her, men som du mest sannsynlig ikke ville sett i for eksempel Norge.

(en)
Today is my last day in Colombia. Yesterday evening I had a moment of reminiscence when I went through some of the pictures I have taken. I came over some pictures of what I think when I think of Colombia. Click on the pictures to see bigger versions. The picture above is one of my favorite picture if not the favorite. It was taken a day I was walking to a shopping mall not far from where I lived in Soacha. To me this give a very good image of the people in Colombia. Poor but happy and they do the most out of what they have. But since it would have been boring with just one picture I added some more of what you can see daily here but what you might wouldn't see in for example Norway.

(en) The bus is an office at a workshop near Soacha.

 

(en) A seller near Parque Alacalá, Bogotá.

(en) Selling shoes from a car in Bogotá.
(en) A normal traffic jam at calle 100, carrera 45 (Autopista norte).
(en) Selling fish from the trunk of a car in Altos de Cazucá January 17 2011.

Volunteering for Fundación Pies Descalzos

(en) Some of the students at the graduation ceremony.
(no)
I går kveld gjorde jeg ferdig med siste delen av arbeidet for stiftelsen Fundación Pies Descalzos. Hadde litt administrativt arbeid som måtte gjøres. I den forbindelse hadde de også spurt om jeg kunne skrive litt kort om hvordan jeg har opplevd å jobbe for dem; hvorfor jeg valgte å jobbe som frivillig og hvorfor jeg valgte å komme til Colombia. Så her får dere en litt redigert versjon av mitt vitnesbyrd. Jeg valgte å dra til Colombia ganske enkelt fordi jeg er født her. Jeg er født i byen Armenia hovedstaden i departementet Quindio. For å se plassering i Google Maps vennligst følg linken Armenia Quindio Colombia. Jeg jobbet som frivillig fordi jeg mener det er et viktig arbeid som stiftelsen gjør, og jeg ser på det som en investering i Colombias fremid. I tillegg det er en anledning for meg til å gi noe tilbake til mitt fødeland.

(en)
Yesterday evening I finished the last part of my work for Fundación Pies Descalzos. I had some administrative work left. And they had asked me if I could write some words about my experience working for them; why I chose to volunteer and why I had come to Colombia. Here's a edited version of my testimony. I chose to go to Colombia because I'm born here. I was born in Armenia, the capital of the department Quindio. For see placement of the city in Google Maps please follow this link Armenia Quindio Colombia. I worked as volunteer because I find the work of the foundation important and I look on it as an investment in the future of Colombia and at the same time it's an opportunity for me to give something back to the country of my origin.


(en) I arrived at this store at 5.45 am for printing what I had prepared the night before.
(no)
Det arbeidet jeg gjorde var undervisning i engelsk for to grupper unge/voksne. Du lurer på hvordan en typisk dag som frivillig var? Engelsk ikke er mitt morsmål, men andrespråk og jeg er i ferd med å lære spansk noe som gjør at engelsken min blir dårligere. I tillegg er det er veldig lenge siden jeg har hatt engelsk gramatikk, eller gramatikk i det hele tatt, så forberedte jeg meg kvelden før. Forberedelsene brukte jeg vanligvis rundt to timer på. Jeg bodde nord i Bogotá, Cazucá ligger i sør i Soacha, rett utenfor bygrensen til Bogotá, en og en halv time til to timer med reising unna. Jeg hadde ikke printer hjemme så måtte jeg opp noe tidlig for å skrive ut notater til elevene og meg selv. Bildet over er tatt den første gangen jeg holdt kurs og var for å skrive ut notatene. Da var jeg der kl 05.45 for jeg måtte være i Cazuzá kl 8 da undervisningen startet. Undervisningen ble senere flyttet til kl 9, og må si fornøyd med det for det var ikke siste gangen jeg skrev ut notater på morgenen. Etter å ha ankommet skolen Gabriel García Márquez og hatt undervisning i 75 minutter så var det tid for litt frokost. Frokosten ble servert i kantinen. Maten som ble servert kunne være eggehakk akkompanert med brød eller det kunne være tamal (Wikipedia, engelsk). Så var det klart for nye 75 minutter med undervisning. Etter dette var arbeidet over, men det var alltid en mulighet for å bli igjen og snakke med elevene og praktisere spansken, de er nysgjerrige på alt fra engelske ord til hvordan livet er i Norge. Jobben som frivillig er en opplevesle jeg ikke ville vært foruten.

(en)
The work I did was teaching English to two groups of young/adults. How was a typical day as a volunteer you ask? English is not my native language, but my second language and I'm in the process of learning Spanish which influence my English in a negative way and it's a very long time since I've had English grammar, or any grammar at all, so I prepared the classes the night before. I used normally two hour preparing the class. I lived in the north of Bogotá and Cazucá is in Soacha in the south and it took about one hour and a half to two hours getting there. I didn't have a printer at home so I had to get up extra early to print the notes for the class for the students and me. The picture above is from the day I had my first class and I was going to print the notes. I arrived at the store at 5.45 am, the class started at 8 am. The class later was moved an our later to 9 am and this I appreciated because this was not the last time I was there printing notes before class. After arrival at the school, Gabriel García Márquez, the first class of 75 minutes started followed by breakfast served in the canteen. The food served could be scrambled egg and bread or it could be tamal (Wikipedia). Then it was one more session with 75 minutes of teaching. After this the work was over but it was always possible to stay and speak with the students and practice Spanish, they're curious of everything from English words to how the life is in Norway. The work as a volunteer is a experience I wouldn't have been without.

(en) A picture from Cazucá I took in January.
(no)
Som en avslutning ønsker jeg å si noen ord hva angår sikkerheten i forbindelse med det frivillige arbeidet for Fundación Pies Descalzos. Cazucá går for å være Bogotás slumområde. Cazucá har et veldig dårlig rykte blant lokalbefolkningen, selv om mange av dem som aldri har satt sin fot der. Jeg skal på ingen måte forsøke å overbevise noen om at det ikke kan være farlig, men jeg hadde ingen negative opplevelser der. Jeg var der på dagtid og hadde tvert imot kun positive opplevelser. Stiftelsen er også veldig opptatt av de frivilliges sikkerhet. Jeg tok TransMilenio, en buss, til endestasjonen Portal del Norte hvor jeg ble møtt av en representant fra stiftelsen. Derfra gikk ferden videre ut til Cazucá. Samme prosedyre ble fulgt på veien tilbake igjen. Med andre ord, dersom du skulle ønske å jobbe i Cazucá, frykt ikke, du vil være i trygge hender hele veien. Ikke la deg skremme av lokalbefolkningen, men vær fornuftig når du besøker området.

(en)
To round off this post I would like to say some words about the security related to volunteering with Fundación Pies Descalzos. Cazucá is considered to be the slum of Bogotá and has a very bad reputation among the Colombians even those that never have set their foot in the streets there. I'm not going to try to convince anybody that it can't be dangerous there at times. I was there during daytime I didn't have any bad experiences, on the contrary I had only positive experiences. The foundation is also very attentive to the security of the volunteers. I took TransMilenio, a bus, to the end station Portal del Norte where I was met by a representative from the foundation. From there we went a little further out to Cazucá. The same procedure was repeated on the way back. In other words, if you decide to work in Cazucá, don't worry, you'll be safe all the way. Don't get frightened by the locals but be sensible when you visit the area.

Sunday, November 27, 2011

I have left the apartment

(no)
Den siste måneden har gått veldig fort og jeg har egentlig ikke rukket å ta innover meg at det hele nå snart er over. Det at jeg forberedte meg på å flytte ut av leiligheten gjorde at jeg virkelig skjønte at nå nærmer hjemreisen seg. Jeg flyttet ut tidligere fordi jeg ønsket å få tilbake et sikkerhetsdepositum jeg har betalt på leiligheten. Jeg er så heldig å få bo hos en god venn av meg, Gabriel, de siste dagene. Jeg valgte å gjøre det på denne måten fordi etter å ha bodd her i ti måneder så er det noe jeg har lært så er det at det er greit å være på den sikre siden når det gjelder tid og avtaler. For noen her så eksisterer den mentaliteten som kan oppsummeres med ett ord: mañana (i morgen). Så lenge det ikke går utover dem selv så er det ikke så farlig om det er andre som må vente. Og dette kan være veldig frustrerende til tider. Etter en grundig inspeksjon av leiligheten så var det meste i orden. Det ble talt innventar ned i minste detalj, ingenting slapp unna, fra porselenstoaletter til bestikk. Heldigvis tok det ikke like lang tid som da jeg flyttet inn, da mener jeg å huske at vi brukte rundt to timer på gjennomgangen.

(en)
The last month has gone very fast and I haven't really got the time to think about that the whole trip soon is over. The preparation of moving out of the apartment made me realize that the flight home is around the corner. I chose to move out from the apartment earlier because I wanted to get back a security deposit which I had paid. I'm so lucky to be able to live with a good friend of my, Gabriel, the last days. I chose to to do it this way because if it's something I have learned after living here for ten months it's wise to be realistic when it comes to time and agreements. For some here it exists a mentality which is best summed up in one word: mañana (tomorrow). If it's not effecting them self it's not a problem if other have to wait. And this can to times be very frustrating. After a long inspection of the apartment most things were OK. The inventory was counted down to the smallest detail, from porcelain toilets to knifes and forks. Luckily it didn't take as long time as when I moved in. If I remember it correctly we spent about two hours.

(en) The last night in the apartment.
(no)
I posten What the #@$%! Again?! uttrykte jeg min misnøye med at kjøleskapet nok en gang sluttet å fungere. Jeg tok kontakt med utleierfirmaet og som jeg forventet så fungerte kjøleskapet ikke når jeg forlot leiligheten. Det ble ikke løftet en finger fra utleiers side for at noe skulle skje, og jeg må innrømme at jeg ikke gadd å mase på dem. Jeg klarte meg fint uten, selv om jeg savnet müsli og yoghurt til frokost.

(en)
In the post What the #@$%! Again?! I expressed my discontent with the fridge once again stopped working. I contacted the rental company and as I expected the fridge was not working when I left the apartment. The rental company didn't do anything to fix it and I must admit I didn't bother repeating the request to them. I managed fine without it, though I missed my müsli and yoghurt for breakfast.

(en) I cleaned the apartment thoroughly. It looked nice afterwards.


































































































































(no)
Jeg vasket meg selv ut av leiligheten. Kom aldri så langt at jeg leide noen som kunne gjøre det for meg. Som du kan se av bildet over så var jeg grundig og flyttet på alle tingene. Jeg vasket til og med på steder i leiligheten jeg ikke visste eksisterte på forhånd. Selv denne sofaen, som må være den tyngste sofaen jeg noen gang har vært borti, ble dratt frem. Hadde en plan om å løfte den samtidig som jeg gjorde rent under, men det var ikke mulig.

(en)
I cleaned the apartment myself. I never got around to hire some people who could clean for me. As shown in the picture above I did it thoroughly and every furniture was moved, I even cleaned places I didn't know existed until then. Also this sofa, which must be the heaviest sofa I ever have encountered, was moved. I had a plan on lifting it while at the same time cleaning beneath it but it was simply not possible.

Saturday, November 26, 2011

My last English lesson

(en) A flower ceremony ending this school year.
 (no)
Forrige lørdag hadde jeg min siste undervisningstime i engelsk for Fundación Pies Descalzos. Rundet av det hele med en gjennomgang av prøven jeg omtalte om i forrige post, Teaching English. Hadde også planlagt en kort presentasjon av Norge, men som så mye annet så er det ikke alltid ting går etter planen, så det rakk jeg ikke.

(en)
Last Saturday I had my last English lesson for Fundación Pies Descalzos. Ended it all with a review of the test I mentioned in the last post, Teaching English. I had also prepared a short presentation of Norway, but not surprisingly not everything went after the plan and I ran out of time before we even got started.

(en) Some of my students.
(no)
Det var en solfylt dag i Cazucá. Og etter en høytidelig avslutningssermoni med nasjonalsang og flaggoverrekkelse så var det duket for en kort fotoseanse. Kan vel være verdt å nevne at det også var noen mannlige studenter, men de var ikke på langt nær så opptatt av å bli tatt bilde av som jentene. Overraskende :-).

(en)
It was a sunny day in Cazucá and after a formal graduation ceremony with the national anthem and flag presentation it was time for a short photo session. It's worth mentioning that there were also male students but they were not as keen as the girls to getting their photo taken. Shocking :-).