Poor but happy in Colombia

(en) Kids playing in Soacha January 10 2011.

(no)
I dag er siste dagen min i Colombia. I går kveld hadde jeg en liten mimrestund med bildene jeg har tatt. I den forbindelse har jeg funnet frem noen bilder som representerer hva jeg tenker på når jeg tenker Colombia. Klikk på bildet for å se en større versjon. Bildet over er ett av favorittbildene mine, om ikke favoritten. Det ble tatt en dag jeg gikk til et kjøpesenter ikke langt unna hvor jeg bodde i Soacha. For meg gir dette et veldig godt bilde av hvordan menneskene i Colombia er. Fattige men glade, og gjør det meste og beste ut av det de har. Men siden det hadde vært kjedelig med kun ett bilde så tok jeg med noen flere som viser hverdagslige ting du kan se her, men som du mest sannsynlig ikke ville sett i for eksempel Norge.

(en)
Today is my last day in Colombia. Yesterday evening I had a moment of reminiscence when I went through some of the pictures I have taken. I came over some pictures of what I think when I think of Colombia. Click on the pictures to see bigger versions. The picture above is one of my favorite picture if not the favorite. It was taken a day I was walking to a shopping mall not far from where I lived in Soacha. To me this give a very good image of the people in Colombia. Poor but happy and they do the most out of what they have. But since it would have been boring with just one picture I added some more of what you can see daily here but what you might wouldn't see in for example Norway.

(en) The bus is an office at a workshop near Soacha.

 

(en) A seller near Parque Alacalá, Bogotá.

(en) Selling shoes from a car in Bogotá.

(en) A normal traffic jam at calle 100, carrera 45 (Autopista norte).

(en) Selling fish from the trunk of a car in Altos de Cazucá January 17 2011.

Volunteering for Fundación Pies Descalzos

(en) Some of the students at the graduation ceremony.

(no)
I går kveld gjorde jeg ferdig med siste delen av arbeidet for stiftelsen Fundación Pies Descalzos. Hadde litt administrativt arbeid som måtte gjøres. I den forbindelse hadde de også spurt om jeg kunne skrive litt kort om hvordan jeg har opplevd å jobbe for dem; hvorfor jeg valgte å jobbe som frivillig og hvorfor jeg valgte å komme til Colombia. Så her får dere en litt redigert versjon av mitt vitnesbyrd. Jeg valgte å dra til Colombia ganske enkelt fordi jeg er født her. Jeg er født i byen Armenia hovedstaden i departementet Quindio. For å se plassering i Google Maps vennligst følg linken Armenia Quindio Colombia. Jeg jobbet som frivillig fordi jeg mener det er et viktig arbeid som stiftelsen gjør, og jeg ser på det som en investering i Colombias fremid. I tillegg det er en anledning for meg til å gi noe tilbake til mitt fødeland.

(en)
Yesterday evening I finished the last part of my work for Fundación Pies Descalzos. I had some administrative work left. And they had asked me if I could write some words about my experience working for them; why I chose to volunteer and why I had come to Colombia. Here's a edited version of my testimony. I chose to go to Colombia because I'm born here. I was born in Armenia, the capital of the department Quindio. For see placement of the city in Google Maps please follow this link Armenia Quindio Colombia. I worked as volunteer because I find the work of the foundation important and I look on it as an investment in the future of Colombia and at the same time it's an opportunity for me to give something back to the country of my origin.

(en) I arrived at this store at 5.45 am for printing what I had prepared the night before.

(no)
Det arbeidet jeg gjorde var undervisning i engelsk for to grupper unge/voksne. Du lurer på hvordan en typisk dag som frivillig var? Engelsk ikke er mitt morsmål, men andrespråk og jeg er i ferd med å lære spansk noe som gjør at engelsken min blir dårligere. I tillegg er det er veldig lenge siden jeg har hatt engelsk gramatikk, eller gramatikk i det hele tatt, så forberedte jeg meg kvelden før. Forberedelsene brukte jeg vanligvis rundt to timer på. Jeg bodde nord i Bogotá, Cazucá ligger i sør i Soacha, rett utenfor bygrensen til Bogotá, en og en halv time til to timer med reising unna. Jeg hadde ikke printer hjemme så måtte jeg opp noe tidlig for å skrive ut notater til elevene og meg selv. Bildet over er tatt den første gangen jeg holdt kurs og var for å skrive ut notatene. Da var jeg der kl 05.45 for jeg måtte være i Cazuzá kl 8 da undervisningen startet. Undervisningen ble senere flyttet til kl 9, og må si fornøyd med det for det var ikke siste gangen jeg skrev ut notater på morgenen. Etter å ha ankommet skolen Gabriel García Márquez og hatt undervisning i 75 minutter så var det tid for litt frokost. Frokosten ble servert i kantinen. Maten som ble servert kunne være eggehakk akkompanert med brød eller det kunne være tamal (Wikipedia, engelsk). Så var det klart for nye 75 minutter med undervisning. Etter dette var arbeidet over, men det var alltid en mulighet for å bli igjen og snakke med elevene og praktisere spansken, de er nysgjerrige på alt fra engelske ord til hvordan livet er i Norge. Jobben som frivillig er en opplevesle jeg ikke ville vært foruten.

(en)
The work I did was teaching English to two groups of young/adults. How was a typical day as a volunteer you ask? English is not my native language, but my second language and I'm in the process of learning Spanish which influence my English in a negative way and it's a very long time since I've had English grammar, or any grammar at all, so I prepared the classes the night before. I used normally two hour preparing the class. I lived in the north of Bogotá and Cazucá is in Soacha in the south and it took about one hour and a half to two hours getting there. I didn't have a printer at home so I had to get up extra early to print the notes for the class for the students and me. The picture above is from the day I had my first class and I was going to print the notes. I arrived at the store at 5.45 am, the class started at 8 am. The class later was moved an our later to 9 am and this I appreciated because this was not the last time I was there printing notes before class. After arrival at the school, Gabriel García Márquez, the first class of 75 minutes started followed by breakfast served in the canteen. The food served could be scrambled egg and bread or it could be tamal (Wikipedia). Then it was one more session with 75 minutes of teaching. After this the work was over but it was always possible to stay and speak with the students and practice Spanish, they're curious of everything from English words to how the life is in Norway. The work as a volunteer is a experience I wouldn't have been without.

(en) A picture from Cazucá I took in January.

(no)
Som en avslutning ønsker jeg å si noen ord hva angår sikkerheten i forbindelse med det frivillige arbeidet for Fundación Pies Descalzos. Cazucá går for å være Bogotás slumområde. Cazucá har et veldig dårlig rykte blant lokalbefolkningen, selv om mange av dem som aldri har satt sin fot der. Jeg skal på ingen måte forsøke å overbevise noen om at det ikke kan være farlig, men jeg hadde ingen negative opplevelser der. Jeg var der på dagtid og hadde tvert imot kun positive opplevelser. Stiftelsen er også veldig opptatt av de frivilliges sikkerhet. Jeg tok TransMilenio, en buss, til endestasjonen Portal del Norte hvor jeg ble møtt av en representant fra stiftelsen. Derfra gikk ferden videre ut til Cazucá. Samme prosedyre ble fulgt på veien tilbake igjen. Med andre ord, dersom du skulle ønske å jobbe i Cazucá, frykt ikke, du vil være i trygge hender hele veien. Ikke la deg skremme av lokalbefolkningen, men vær fornuftig når du besøker området.

(en)
To round off this post I would like to say some words about the security related to volunteering with Fundación Pies Descalzos. Cazucá is considered to be the slum of Bogotá and has a very bad reputation among the Colombians even those that never have set their foot in the streets there. I'm not going to try to convince anybody that it can't be dangerous there at times. I was there during daytime I didn't have any bad experiences, on the contrary I had only positive experiences. The foundation is also very attentive to the security of the volunteers. I took TransMilenio, a bus, to the end station Portal del Norte where I was met by a representative from the foundation. From there we went a little further out to Cazucá. The same procedure was repeated on the way back. In other words, if you decide to work in Cazucá, don't worry, you'll be safe all the way. Don't get frightened by the locals but be sensible when you visit the area.

In Cazucá when it's raining

(no) Dette er bussen og den er ikke siste modell.
(en) That's the bus and it's not the latest model.

(no)

Jeg synes Cazucá kan være et hyggelig sted å være, men når det regner så endrer veiene seg drastisk. Som du kan se av bildene så er det ikke snakk om asfaltert vei, her er det er for det meste en blanding av sand og leire. Følelsen dette gir vil jeg sammenligne med det å kjøre på snø om vinteren. Og siden bussene som trafikkerer her er gamle så blir det alltid litt spenning om vi kommer opp de bratte bakkene.

(en)
I think Cazucá can be a very nice place to be but when it rains the roads changes dramatically. As you can see on the pictures there's not asfalt on the roads, here it's mostly a mix of mud and sand. This feeling this give I'll compare to driving on snow in the vinter. And since the buses which drives here are old it adds some extra excitement of whether or not we make up the steep hills.

(no) Den relativt bratte bakken vi har besteget i bussen,
(en) The steep hill we have climbed in the bus.

(no) Bakken sett nedenfra.
(en) The hill seen from below.

(no) Minuto de Diós en overskyet dag.
(en) Minuto de Diós a clouded day.

(no)

Her er skolegården i en av de to skolene til stiftelsen Fundación Pies Descalzos. Dette er fra skolen Minuto de Diós. Skolen ligger noe høyere opp i åssiden av Cazucá enn den andre skolen, Gabriel Garciá Márques, som jeg har skrevet om tidligere i posten Altos de Cazucá.

(en)
Here is the schoolyard to one of the schools the fundation Fundación Pies Descalzos. This is from the school Minuto de Diós which is located a bit higher in the hills of Cazuá than the other school, Gabriel Garciá Márques, which I wrote about earlier in the post Altos de Cazucá.

One Laptop per Child, OLPC.

(no)

Dette lille sjarmtrollet er One Laptop per Child, OLPC. Laptopen gir de barna som ikke har så mye penger en mulighet til også å bli kjent med teknologi. Både hardware og software er først og fremst konstruert for barn, men kan også være morsomt for foreldrene. For mer informasjon om OLPC i Cazuá besøk denne linken OLPC i Altos de Cazucá. For de spesielt interesserte så ser dere her på skjermen mitt mitt første program laget på laptopen. Programmet er laget i Scratch. Dette programmet kan gi deg kjennskap til visuell programmering. Enkelt og moro :-).

(en)

This little charming laptop is the One Laptop per Child, OLPC, and gives the less fortunate children the opportunity to get to know technology. Both hardware and software are designed with children in mind but can also be fun for the parents. To read more about OLPC and Cazucá please visit this link OLPC in Altos de Cazucá. For the specially interested you can on the screen see my first program made on this laptop. The program is made in Scratch. This program can give you an introduction to visual programming. Simple and fun :-).

(no) Synes den minner meg litt om WALL-E.
(en) I think it reminds me a little about WALL-E.

Altos de Cazucá

Utsikten fra andre etasje.
The view from the second floor. 

(no)
Etter min søken for å jobbe som frivillig så har jeg vært på besøk på en av skolene, Gabriel Garciá Márquez, til stiftelsen Fundación Pies Descalzos i byen Altos de Cazucá, også kjent som bare Cazucá. Cazucá er å regne som Bogotás favela (engelsk) og har et rykte for å være veldig farlig. Jeg skal ikke forsøke å si at dette ikke er tilfellet, men skulle jeg tatt i betraktning hva den gjengse colombianerne sier, så hadde det vært livsfarlig bare å nærme seg området. Dette er ikke det første stedet jeg oppholder meg som har rykte for å være farlig. Jeg bodde tidligere to og en halv måned i Soacha, en forstad til Bogotá. De fleste jeg snakker med blir veldig overrasket over at jeg som utlending har bodd der. Spesielt siden jeg snakker dårlig spansk. For dem er det et farlig sted. Jeg derimot trivdes veldig godt der og hadde ikke hatt noen innsigelser mot å bo der igjen, hadde det bare ikke vært så langt unna Bogotá.

(en)
After my search for volunteering I visited one of the schools, Gabriel Garciá Márquez, to the fundation Fundación Pies Descalzos in the town Altos de Cazucá, also know as just Cazucá. Cazucá is to consider as the favela of Bogotá and has a reputation of to be a very dangerous area. I'm not trying to tell you that this is not the case but had I taken into consideration what the usual Colombian says it's would be a risk just to come close to it. This it not the first place I've been which has a bad reputation. Earlier I lived in Soacha, a suburb to Bogotá, for two and a half months. Most Colombian I talk gets very surprised that I, as a foreigner, have lived there. And in addition I speak poorly Spanish. To them this is a dangerous place to live. I on the other hand thrived very good there and wouldn't mind living there if it hadn't been for the long distance to Bogotá.

Skolegården hos utdanningsinstitusjonen Gabriel Garciá Márquez.
Schoolyard at Educational Institution Gabriel Garciá Márquez.

(no)
Jeg koste meg på omvisnigen jeg fikk og fikk møte mange veldig hyggelige mennesker. Planen er at jeg fremover skal jobbe som blant annet engelsklærer på et veldig basisnivå for stiftelsen. Jeg ser veldig frem til å bli mer kjent med området og menneskene som bor der og har plan om en senere post som beskriver Cazucá i mer detalj.

(en)
I enjoyed the tour I got and met many very nice people. The plan is that I'm going to work for the fundation in teaching English on a very basic level among other things. I'm looking forward to get to know the area and the people living there. I have a plan about a later post about describing Cazucá in more detail.

De første to ukene / First two weeks

(no)
Denne posten er en oppsummering av de to første ukene mine her i Colombia. Siden det har vært lite bilder på bloggen til nå så skal jeg gjøre oppsummeringen i bilder med kommentarer. Noe er kjent stoff, men det er en hel del som jeg tidligere ikke har skrevet om.

(en)
This post is a summary of my first two weeks here in Colombia. Up to now there have been few images so the summary is done in images with comments. Some of it is already known but there is quite a bit that's new.

(no)
Har tidligere omtalt at bagasjen min ble sjekket i USA av Transportation Security Administration (TSA). Det jeg da ikke fortale var at jeg ikke var klar over dette på flyplassen i Bogotá, men likte spesielt dårlig at kofferten kommer delvis åpen. Jeg reiste med to kofferter og sjekket ikke kofferten noe mer før dagen etter da jeg fant da denne lappen.

(en)
In an earlier post, written only in Norwegian, I told about how one of my suitcases arrived partly open to Bogotá. I did'n liked it very much and thought it have had a rough ride. The next day when I checked the suitcase I found the note from Transportation Security Administration (TSA).

(no)
Dette er synet som møter meg idet jeg går ut av huset, et veldig hyggelig nabolag. Ekstra spesielt er det at det rett som det er dukker opp ulike dyr som jeg ikke helt forventet at skulle være der, som kuene som krysser veien på bildet.

(en)
This is what I see when I leave the house. A very nice neighborhood. Extra fun is it when unexpected animals shows up like the cows in the picture crossing the road.

(no)
Resultatet av virusskanning av PC-en til vertskapet, som forøvrig skaffet meg litt ekstraarbeid i form av å fikse PC-en og bytte diverse passord. Glad jeg er ferdig med det :-).

(en)
The result of a virus scan of the computer to my host family. I got some extra work in form of fixing the computer and changing the password of some of my online accounts.

(no)
Har vært en kveld og bowlet. Det var veldig gøy, lenge siden sist. Hadde denne hyggelige gjengen som selskap. I tillegg ble det bestillt et lass med kjøtt om pommes frites og noen øl. Etter dette gikk vi ut på et utested der det ble noen flere øl. Gjentar gjerne dette.

(en)
One evening we went out bowling. It was lot of fun and a long time since I had been bowling. They ordered a big plate with meat and fries and some beers. Later we went out to a bar for some more beers. I had a great time.

(no)
En tur innom et geoligisk museum. Det som nesten var mest spennende med besøket var å se det sikkerhetsopplegget de hadde for å få lov til å besøke fasilitetene. Biler som ankom området ble inspisert med speil under bilen i tillegg til en bombehund. Alle måtte registreres i resepsjonen og fikk et besøkskort. De innfødte måtte levere inn id-kortet, også kjent som cédula. I tillegg til dette hadde jeg med et digitalt stillbildekamera som ble registrert med type og serienummer. Vi kvitterte med underskrift, dato og klokkeslett når vi kom og når vi dro. Veldig omfattende, men besøket var gratis, noe som overrasket meg litt.

(en)
A quick stop at a geological museum. The thing that facinated me the most was the amount of security to access the area. All arriving cars were inspected with mirrors underneath and a bomb seeking dog. All people were registrated in the reception and got a visitors card. The locals had to leave their id-card (cédula) in the reception. In addition to this I had a digital camera which had to be registrated, both brand and serial number. All people had to sign in and out. But the visit was free which surpriced me a bit.

(no)
Kjørte en runde med den bussen som Luis Alberto, vertskapet, jobber som sjåfør på. Denne favelaen tilhører Bogotá, så det er svært store kontraster på de ulike delene av byen. Har planer om en dag å kunne ta bena fatt slik at jeg får sett bedre, i tillegg til at det er lettere å ta bilder når jeg ikke sitter i en buss som beveger seg voldsomt grunnet veldig dårlig vei. Men får bli litt stødigere i spansk først før jeg legger ut på en slik ekspedisjon.
Liker forresten hvordan de setter sikkerheten i høysetet på måten de har støttet opp gulvet til det øverste huset i bildet.

(en)
This picture is from a drive in the favela that is part of Bogotá. Luis Alberto, my host, work as a bus driver here. It's a great contrast compared to the more northern part of the city. When my Spanish improve I plan to walk parts of the round we drove to get more and better pictures.
I like the way they have thought about security in the way they have supported the floor of the top house in the picture.

(no)
Et urinal i hjørnet av lokaltet til en kafeteria med begrenset privatliv...

(en)
A urinal in the corner of a cafeteria with limited privacy...

(no)
Her spiser jeg kylling med hansker for første gang. Praktisk, men jeg følte meg en smule dum.

(en)
Eat chicken with gloves for the first time. It's practical but I felt a bit stupid I must admint.

(no)
En suppe for de som ikke er for sarte. Den heter menudencias og består som du kan se av bildet blant annet føttene til kylling i tillegg til andre involler. Jeg fikk smake på suppen, avstod fra å smake på føttene, men valgte heller å gå for en del av hjertet. Smakte ikke noe spesielt, litt seigt, men fullt spiselig. Tviler på om jeg kommer til å bestille denne selv.

(en)
A soup I wouldn't order myself. It's name is menudencias and consists of the feet and offal of a chicken. I tasted the soup, not the feet though, but a piece of the hart. Didn't taste any special, a bit though, but edible.

(no)
Avslutter oppsummeringen med at jeg fra og med 7. februar er student ved Universidad Nacional de Colombia der jeg skal ha et spanskkurs for utlendinger. Gleder meg! Håper du har kost deg med denne oppsummeringen. Vennligst se i arkivet for ting som er blitt utelatt av sammendraget.

(en)
As a round off of the summary I can inform that I'm going to study Spanish for foreigners at Universidad Nacional de Colombia from 7th February. Looking forward to it!
Hope you have enjoyed the short walk through of my first two weeks. Please access the archived post for parts that were left out of the summary.