 |
| (en) Some of the students at the graduation ceremony. |
I går kveld gjorde jeg ferdig med siste delen av arbeidet for stiftelsen Fundación Pies Descalzos. Hadde litt administrativt arbeid som måtte gjøres. I den forbindelse hadde de også spurt om jeg kunne skrive litt kort om hvordan jeg har opplevd å jobbe for dem; hvorfor jeg valgte å jobbe som frivillig og hvorfor jeg valgte å komme til Colombia. Så her får dere en litt redigert versjon av mitt vitnesbyrd. Jeg valgte å dra til Colombia ganske enkelt fordi jeg er født her. Jeg er født i byen Armenia hovedstaden i departementet Quindio. For å se plassering i Google Maps vennligst følg linken Armenia Quindio Colombia. Jeg jobbet som frivillig fordi jeg mener det er et viktig arbeid som stiftelsen gjør, og jeg ser på det som en investering i Colombias fremid. I tillegg det er en anledning for meg til å gi noe tilbake til mitt fødeland.
(en)
Yesterday evening I finished the last part of my work for Fundación Pies Descalzos. I had some administrative work left. And they had asked me if I could write some words about my experience working for them; why I chose to volunteer and why I had come to Colombia. Here's a edited version of my testimony. I chose to go to Colombia because I'm born here. I was born in Armenia, the capital of the department Quindio. For see placement of the city in Google Maps please follow this link Armenia Quindio Colombia. I worked as volunteer because I find the work of the foundation important and I look on it as an investment in the future of Colombia and at the same time it's an opportunity for me to give something back to the country of my origin.
 |
| (en) I arrived at this store at 5.45 am for printing what I had prepared the night before. |
Det arbeidet jeg gjorde var undervisning i engelsk for to grupper unge/voksne. Du lurer på hvordan en typisk dag som frivillig var? Engelsk ikke er mitt morsmål, men andrespråk og jeg er i ferd med å lære spansk noe som gjør at engelsken min blir dårligere. I tillegg er det er veldig lenge siden jeg har hatt engelsk gramatikk, eller gramatikk i det hele tatt, så forberedte jeg meg kvelden før. Forberedelsene brukte jeg vanligvis rundt to timer på. Jeg bodde nord i Bogotá, Cazucá ligger i sør i Soacha, rett utenfor bygrensen til Bogotá, en og en halv time til to timer med reising unna. Jeg hadde ikke printer hjemme så måtte jeg opp noe tidlig for å skrive ut notater til elevene og meg selv. Bildet over er tatt den første gangen jeg holdt kurs og var for å skrive ut notatene. Da var jeg der kl 05.45 for jeg måtte være i Cazuzá kl 8 da undervisningen startet. Undervisningen ble senere flyttet til kl 9, og må si fornøyd med det for det var ikke siste gangen jeg skrev ut notater på morgenen. Etter å ha ankommet skolen Gabriel García Márquez og hatt undervisning i 75 minutter så var det tid for litt frokost. Frokosten ble servert i kantinen. Maten som ble servert kunne være eggehakk akkompanert med brød eller det kunne være tamal (Wikipedia, engelsk). Så var det klart for nye 75 minutter med undervisning. Etter dette var arbeidet over, men det var alltid en mulighet for å bli igjen og snakke med elevene og praktisere spansken, de er nysgjerrige på alt fra engelske ord til hvordan livet er i Norge. Jobben som frivillig er en opplevesle jeg ikke ville vært foruten.
(en)
The work I did was teaching English to two groups of young/adults. How was a typical day as a volunteer you ask? English is not my native language, but my second language and I'm in the process of learning Spanish which influence my English in a negative way and it's a very long time since I've had English grammar, or any grammar at all, so I prepared the classes the night before. I used normally two hour preparing the class. I lived in the north of Bogotá and Cazucá is in Soacha in the south and it took about one hour and a half to two hours getting there. I didn't have a printer at home so I had to get up extra early to print the notes for the class for the students and me. The picture above is from the day I had my first class and I was going to print the notes. I arrived at the store at 5.45 am, the class started at 8 am. The class later was moved an our later to 9 am and this I appreciated because this was not the last time I was there printing notes before class. After arrival at the school, Gabriel García Márquez, the first class of 75 minutes started followed by breakfast served in the canteen. The food served could be scrambled egg and bread or it could be tamal (Wikipedia). Then it was one more session with 75 minutes of teaching. After this the work was over but it was always possible to stay and speak with the students and practice Spanish, they're curious of everything from English words to how the life is in Norway. The work as a volunteer is a experience I wouldn't have been without.
 |
| (en) A picture from Cazucá I took in January. |
Som en avslutning ønsker jeg å si noen ord hva angår sikkerheten i forbindelse med det frivillige arbeidet for Fundación Pies Descalzos. Cazucá går for å være Bogotás slumområde. Cazucá har et veldig dårlig rykte blant lokalbefolkningen, selv om mange av dem som aldri har satt sin fot der. Jeg skal på ingen måte forsøke å overbevise noen om at det ikke kan være farlig, men jeg hadde ingen negative opplevelser der. Jeg var der på dagtid og hadde tvert imot kun positive opplevelser. Stiftelsen er også veldig opptatt av de frivilliges sikkerhet. Jeg tok TransMilenio, en buss, til endestasjonen Portal del Norte hvor jeg ble møtt av en representant fra stiftelsen. Derfra gikk ferden videre ut til Cazucá. Samme prosedyre ble fulgt på veien tilbake igjen. Med andre ord, dersom du skulle ønske å jobbe i Cazucá, frykt ikke, du vil være i trygge hender hele veien. Ikke la deg skremme av lokalbefolkningen, men vær fornuftig når du besøker området.
(en)
To round off this post I would like to say some words about the security related to volunteering with Fundación Pies Descalzos. Cazucá is considered to be the slum of Bogotá and has a very bad reputation among the Colombians even those that never have set their foot in the streets there. I'm not going to try to convince anybody that it can't be dangerous there at times. I was there during daytime I didn't have any bad experiences, on the contrary I had only positive experiences. The foundation is also very attentive to the security of the volunteers. I took TransMilenio, a bus, to the end station Portal del Norte where I was met by a representative from the foundation. From there we went a little further out to Cazucá. The same procedure was repeated on the way back. In other words, if you decide to work in Cazucá, don't worry, you'll be safe all the way. Don't get frightened by the locals but be sensible when you visit the area.
No comments:
Post a Comment