Poor but happy in Colombia

(en) Kids playing in Soacha January 10 2011.

(no)
I dag er siste dagen min i Colombia. I går kveld hadde jeg en liten mimrestund med bildene jeg har tatt. I den forbindelse har jeg funnet frem noen bilder som representerer hva jeg tenker på når jeg tenker Colombia. Klikk på bildet for å se en større versjon. Bildet over er ett av favorittbildene mine, om ikke favoritten. Det ble tatt en dag jeg gikk til et kjøpesenter ikke langt unna hvor jeg bodde i Soacha. For meg gir dette et veldig godt bilde av hvordan menneskene i Colombia er. Fattige men glade, og gjør det meste og beste ut av det de har. Men siden det hadde vært kjedelig med kun ett bilde så tok jeg med noen flere som viser hverdagslige ting du kan se her, men som du mest sannsynlig ikke ville sett i for eksempel Norge.

(en)
Today is my last day in Colombia. Yesterday evening I had a moment of reminiscence when I went through some of the pictures I have taken. I came over some pictures of what I think when I think of Colombia. Click on the pictures to see bigger versions. The picture above is one of my favorite picture if not the favorite. It was taken a day I was walking to a shopping mall not far from where I lived in Soacha. To me this give a very good image of the people in Colombia. Poor but happy and they do the most out of what they have. But since it would have been boring with just one picture I added some more of what you can see daily here but what you might wouldn't see in for example Norway.

(en) The bus is an office at a workshop near Soacha.

 

(en) A seller near Parque Alacalá, Bogotá.

(en) Selling shoes from a car in Bogotá.

(en) A normal traffic jam at calle 100, carrera 45 (Autopista norte).

(en) Selling fish from the trunk of a car in Altos de Cazucá January 17 2011.

Volunteering for Fundación Pies Descalzos

(en) Some of the students at the graduation ceremony.

(no)
I går kveld gjorde jeg ferdig med siste delen av arbeidet for stiftelsen Fundación Pies Descalzos. Hadde litt administrativt arbeid som måtte gjøres. I den forbindelse hadde de også spurt om jeg kunne skrive litt kort om hvordan jeg har opplevd å jobbe for dem; hvorfor jeg valgte å jobbe som frivillig og hvorfor jeg valgte å komme til Colombia. Så her får dere en litt redigert versjon av mitt vitnesbyrd. Jeg valgte å dra til Colombia ganske enkelt fordi jeg er født her. Jeg er født i byen Armenia hovedstaden i departementet Quindio. For å se plassering i Google Maps vennligst følg linken Armenia Quindio Colombia. Jeg jobbet som frivillig fordi jeg mener det er et viktig arbeid som stiftelsen gjør, og jeg ser på det som en investering i Colombias fremid. I tillegg det er en anledning for meg til å gi noe tilbake til mitt fødeland.

(en)
Yesterday evening I finished the last part of my work for Fundación Pies Descalzos. I had some administrative work left. And they had asked me if I could write some words about my experience working for them; why I chose to volunteer and why I had come to Colombia. Here's a edited version of my testimony. I chose to go to Colombia because I'm born here. I was born in Armenia, the capital of the department Quindio. For see placement of the city in Google Maps please follow this link Armenia Quindio Colombia. I worked as volunteer because I find the work of the foundation important and I look on it as an investment in the future of Colombia and at the same time it's an opportunity for me to give something back to the country of my origin.

(en) I arrived at this store at 5.45 am for printing what I had prepared the night before.

(no)
Det arbeidet jeg gjorde var undervisning i engelsk for to grupper unge/voksne. Du lurer på hvordan en typisk dag som frivillig var? Engelsk ikke er mitt morsmål, men andrespråk og jeg er i ferd med å lære spansk noe som gjør at engelsken min blir dårligere. I tillegg er det er veldig lenge siden jeg har hatt engelsk gramatikk, eller gramatikk i det hele tatt, så forberedte jeg meg kvelden før. Forberedelsene brukte jeg vanligvis rundt to timer på. Jeg bodde nord i Bogotá, Cazucá ligger i sør i Soacha, rett utenfor bygrensen til Bogotá, en og en halv time til to timer med reising unna. Jeg hadde ikke printer hjemme så måtte jeg opp noe tidlig for å skrive ut notater til elevene og meg selv. Bildet over er tatt den første gangen jeg holdt kurs og var for å skrive ut notatene. Da var jeg der kl 05.45 for jeg måtte være i Cazuzá kl 8 da undervisningen startet. Undervisningen ble senere flyttet til kl 9, og må si fornøyd med det for det var ikke siste gangen jeg skrev ut notater på morgenen. Etter å ha ankommet skolen Gabriel García Márquez og hatt undervisning i 75 minutter så var det tid for litt frokost. Frokosten ble servert i kantinen. Maten som ble servert kunne være eggehakk akkompanert med brød eller det kunne være tamal (Wikipedia, engelsk). Så var det klart for nye 75 minutter med undervisning. Etter dette var arbeidet over, men det var alltid en mulighet for å bli igjen og snakke med elevene og praktisere spansken, de er nysgjerrige på alt fra engelske ord til hvordan livet er i Norge. Jobben som frivillig er en opplevesle jeg ikke ville vært foruten.

(en)
The work I did was teaching English to two groups of young/adults. How was a typical day as a volunteer you ask? English is not my native language, but my second language and I'm in the process of learning Spanish which influence my English in a negative way and it's a very long time since I've had English grammar, or any grammar at all, so I prepared the classes the night before. I used normally two hour preparing the class. I lived in the north of Bogotá and Cazucá is in Soacha in the south and it took about one hour and a half to two hours getting there. I didn't have a printer at home so I had to get up extra early to print the notes for the class for the students and me. The picture above is from the day I had my first class and I was going to print the notes. I arrived at the store at 5.45 am, the class started at 8 am. The class later was moved an our later to 9 am and this I appreciated because this was not the last time I was there printing notes before class. After arrival at the school, Gabriel García Márquez, the first class of 75 minutes started followed by breakfast served in the canteen. The food served could be scrambled egg and bread or it could be tamal (Wikipedia). Then it was one more session with 75 minutes of teaching. After this the work was over but it was always possible to stay and speak with the students and practice Spanish, they're curious of everything from English words to how the life is in Norway. The work as a volunteer is a experience I wouldn't have been without.

(en) A picture from Cazucá I took in January.

(no)
Som en avslutning ønsker jeg å si noen ord hva angår sikkerheten i forbindelse med det frivillige arbeidet for Fundación Pies Descalzos. Cazucá går for å være Bogotás slumområde. Cazucá har et veldig dårlig rykte blant lokalbefolkningen, selv om mange av dem som aldri har satt sin fot der. Jeg skal på ingen måte forsøke å overbevise noen om at det ikke kan være farlig, men jeg hadde ingen negative opplevelser der. Jeg var der på dagtid og hadde tvert imot kun positive opplevelser. Stiftelsen er også veldig opptatt av de frivilliges sikkerhet. Jeg tok TransMilenio, en buss, til endestasjonen Portal del Norte hvor jeg ble møtt av en representant fra stiftelsen. Derfra gikk ferden videre ut til Cazucá. Samme prosedyre ble fulgt på veien tilbake igjen. Med andre ord, dersom du skulle ønske å jobbe i Cazucá, frykt ikke, du vil være i trygge hender hele veien. Ikke la deg skremme av lokalbefolkningen, men vær fornuftig når du besøker området.

(en)
To round off this post I would like to say some words about the security related to volunteering with Fundación Pies Descalzos. Cazucá is considered to be the slum of Bogotá and has a very bad reputation among the Colombians even those that never have set their foot in the streets there. I'm not going to try to convince anybody that it can't be dangerous there at times. I was there during daytime I didn't have any bad experiences, on the contrary I had only positive experiences. The foundation is also very attentive to the security of the volunteers. I took TransMilenio, a bus, to the end station Portal del Norte where I was met by a representative from the foundation. From there we went a little further out to Cazucá. The same procedure was repeated on the way back. In other words, if you decide to work in Cazucá, don't worry, you'll be safe all the way. Don't get frightened by the locals but be sensible when you visit the area.

I have left the apartment

(no)
Den siste måneden har gått veldig fort og jeg har egentlig ikke rukket å ta innover meg at det hele nå snart er over. Det at jeg forberedte meg på å flytte ut av leiligheten gjorde at jeg virkelig skjønte at nå nærmer hjemreisen seg. Jeg flyttet ut tidligere fordi jeg ønsket å få tilbake et sikkerhetsdepositum jeg har betalt på leiligheten. Jeg er så heldig å få bo hos en god venn av meg, Gabriel, de siste dagene. Jeg valgte å gjøre det på denne måten fordi etter å ha bodd her i ti måneder så er det noe jeg har lært så er det at det er greit å være på den sikre siden når det gjelder tid og avtaler. For noen her så eksisterer den mentaliteten som kan oppsummeres med ett ord: mañana (i morgen). Så lenge det ikke går utover dem selv så er det ikke så farlig om det er andre som må vente. Og dette kan være veldig frustrerende til tider. Etter en grundig inspeksjon av leiligheten så var det meste i orden. Det ble talt innventar ned i minste detalj, ingenting slapp unna, fra porselenstoaletter til bestikk. Heldigvis tok det ikke like lang tid som da jeg flyttet inn, da mener jeg å huske at vi brukte rundt to timer på gjennomgangen.

(en)
The last month has gone very fast and I haven't really got the time to think about that the whole trip soon is over. The preparation of moving out of the apartment made me realize that the flight home is around the corner. I chose to move out from the apartment earlier because I wanted to get back a security deposit which I had paid. I'm so lucky to be able to live with a good friend of my, Gabriel, the last days. I chose to to do it this way because if it's something I have learned after living here for ten months it's wise to be realistic when it comes to time and agreements. For some here it exists a mentality which is best summed up in one word: mañana (tomorrow). If it's not effecting them self it's not a problem if other have to wait. And this can to times be very frustrating. After a long inspection of the apartment most things were OK. The inventory was counted down to the smallest detail, from porcelain toilets to knifes and forks. Luckily it didn't take as long time as when I moved in. If I remember it correctly we spent about two hours.

(en) The last night in the apartment.

(no)
I posten What the #@$%! Again?! uttrykte jeg min misnøye med at kjøleskapet nok en gang sluttet å fungere. Jeg tok kontakt med utleierfirmaet og som jeg forventet så fungerte kjøleskapet ikke når jeg forlot leiligheten. Det ble ikke løftet en finger fra utleiers side for at noe skulle skje, og jeg må innrømme at jeg ikke gadd å mase på dem. Jeg klarte meg fint uten, selv om jeg savnet müsli og yoghurt til frokost.

(en)
In the post What the #@$%! Again?! I expressed my discontent with the fridge once again stopped working. I contacted the rental company and as I expected the fridge was not working when I left the apartment. The rental company didn't do anything to fix it and I must admit I didn't bother repeating the request to them. I managed fine without it, though I missed my müsli and yoghurt for breakfast.

(en) I cleaned the apartment thoroughly. It looked nice afterwards.

(no)
Jeg vasket meg selv ut av leiligheten. Kom aldri så langt at jeg leide noen som kunne gjøre det for meg. Som du kan se av bildet over så var jeg grundig og flyttet på alle tingene. Jeg vasket til og med på steder i leiligheten jeg ikke visste eksisterte på forhånd. Selv denne sofaen, som må være den tyngste sofaen jeg noen gang har vært borti, ble dratt frem. Hadde en plan om å løfte den samtidig som jeg gjorde rent under, men det var ikke mulig.

(en)
I cleaned the apartment myself. I never got around to hire some people who could clean for me. As shown in the picture above I did it thoroughly and every furniture was moved, I even cleaned places I didn't know existed until then. Also this sofa, which must be the heaviest sofa I ever have encountered, was moved. I had a plan on lifting it while at the same time cleaning beneath it but it was simply not possible.

My last English lesson

(en) A flower ceremony ending this school year.

 (no)
Forrige lørdag hadde jeg min siste undervisningstime i engelsk for Fundación Pies Descalzos. Rundet av det hele med en gjennomgang av prøven jeg omtalte om i forrige post, Teaching English. Hadde også planlagt en kort presentasjon av Norge, men som så mye annet så er det ikke alltid ting går etter planen, så det rakk jeg ikke.

(en)
Last Saturday I had my last English lesson for Fundación Pies Descalzos. Ended it all with a review of the test I mentioned in the last post, Teaching English. I had also prepared a short presentation of Norway, but not surprisingly not everything went after the plan and I ran out of time before we even got started.

(en) Some of my students.

(no)
Det var en solfylt dag i Cazucá. Og etter en høytidelig avslutningssermoni med nasjonalsang og flaggoverrekkelse så var det duket for en kort fotoseanse. Kan vel være verdt å nevne at det også var noen mannlige studenter, men de var ikke på langt nær så opptatt av å bli tatt bilde av som jentene. Overraskende :-).

(en)
It was a sunny day in Cazucá and after a formal graduation ceremony with the national anthem and flag presentation it was time for a short photo session. It's worth mentioning that there were also male students but they were not as keen as the girls to getting their photo taken. Shocking :-).

Teaching English

(en) Not only tests to evaluate but also my own homework in Spanish is waiting for me.

(no)
Jeg har den siste måneden undervist i engelsk for to klasser i Cazucá. Elevene er relativ unge, med noen unntak, som tar diverse fag ved skolen Gabriel Garciá Márquez. De er ikke spesielt glad i å få lekser og heller ikke nevneverdig pliktoppfyllende med å gjøre dem. Med andre ord en perfekt kombinasjon for å lære et nytt spåk :-). For å forsøke å få de til å legge ned en liten innsats så annonserte jeg at neste gang så ville det bli en test. Den ble avholdt på lørdag og over er synet som møtte meg i morges, to små bunker med prøver som skulle rettes. Jeg driver for tiden også med å utvikle noen websider for en venn av meg, og jeg vil heller drive med dette enn å rette prøvene. Men jeg tenkte at det er bedre å bli ferdig med det nå, så får jeg ikke dårlig tid. Skal også forberede det som blir den siste undervisningstimen nå til lørdag.

(en)
I have the last month teached English to two different classes in Cazucá. The students are relative young, with a couple of exceptions, who are taking different subjects at the school Gabriel Garciá Márquez. They are not specially happy when I give them homework and not very good at doing them. In other words a perfect combination to learn a new language :-). For trying to get them to put in a little extra effort I announced that next time we were going to have a test. The test was held last Saturday and they have been laying there waiting for me to evaluate them since then. I have lately also being developing web pages for a friend of my and I would rather doing that than evaluate the tests. But since Saturday is getting closer I thought it was a good thing doing it now so I don't get short of time. I also have to prepare for the next class, which is going to be my last.

(en) The test of Edna Ruiz with the almost perfect score with 34 out of 35 points possible.

(no)
Etter rundt to timer og 25 rettede prøver, føltes som 50, så var det resultatet til Edna Ruiz som var det beste. Hun troner alene på toppen med 34 poeng av 35 mulige og kun en liten feil. Veldig bra! Jeg er en veldig stolt lærer. I tillegg til å navngi kroppsdelene som vist på bildet over, så var det bøying av verbet be i presens og finne de ulike forekomstene av verbet i en kort tekst. Dette høres kanskje enkelt ut, men når en lærer et nytt språk så er det alltid lett å bli litt forvirret. Tro meg. Og det blir ikke lettere dersom du ikke kan bøye verbet. Heldigvis ser det ut som fleste har lært noe, selv om jeg skulle ønske alle kunne bøye verbet be helt riktig.

(en)
After about two hours and 25 evaluated tests, felt like there were 50, it was the test of Edna Ruiz which was the best. She has the highest score with 34 out of 35 possible and just a small error. Very good! I'm a proud teacher. In addition to name the different body parts as shown on the picture above they had to conjugate the verb be and find the occurrences of the verb in a short text. This might not seem very difficult but when you learn a new language it's always easy to get confused. Believe me. And it don't get any easier if you can't conjugate the verb. Luckily it looks like the most of them have learned something even if I wished that everybody would conjugate the verb be completely perfect.

(en) The schoolyard of Gabriel Garciá Márquez.

(no)
Etter omtrent 75 minutter med undervisning så er en pause med frisk luft alltid velkommen. Det kommer ikke så godt frem, med denne dagen var en varm og solfylt dag. Nesten som en norsk sommer :-).

(en)
After about 75 minutes with teaching a break with fresh air is always welcome. It's not very viewable but this day was a warm and sunny day. Almost like a Norwegian summer :-).

Invested in Colombian art

(no)
For første gang skriver jeg på tre språk, nå også på spansk. Det kommer ikke til å bli en vane. Jeg gjør dette for denne posten fordi jeg ønsker at Viriginia, som jeg omtaler, lettere skal kunne forstå hva jeg skriver om bildene. Håper at dersom du finner feil i teksten, kanskje spesielt den spanske, sier fra så jeg kan rette, eller eventuelt forbedre den. På forhånd takk.

Forrige fredag så var jeg i Soacha og hentet de tre bildene som du kan se her. Første gangen kjæresten og jeg så dem var når vi var i Soacha for å se oss litt rundt på stedet jeg bodde på i starten av oppholdet. Vi besøkte da Virginia, en venninne av Yolanda  som jeg bodde hos, som maler for å tjene til livets opphold. Vi likte bildene godt begge to og bestemte oss for å betille ett sett til oss selv. Morsomt å ha litt colombiansk kunst og ekstra moro er det at jeg også kjenner kunstneren. Er veldig fornøyd med investeringen og gleder meg til å henge dem opp på veggen i vårt fremtidige hjem i Norge.

(en)

For the first time I write in three languages, now also in Spanish. This is not going to be a habit. I do this because I want Virginia which I write about can easier understand what I write about her paintings. Please let me know if you find any errors in the text, specially the Spanish one, so I can correct it or eventually improve it. In advance thanks.

Last Friday I was in Soacha and picked up the three pictures you can see here. The first time my girlfriend and I saw them was when we were in Soacha to look around at the place were I lived in the beginning of my stay. We visited Virginia, a friend of Yolanda in who home I lived, whose paints for a living. We both liked the pictures and decided to order our own. Nice to have some Colombian art and it's extra special since I know the artist. I'm very satisfied with the investment and I'm looking forward to hanging them on the wall of out future home in Norway.


(es)
Esta es la primera vez que escribo en tres lenguas, ahora también en español. Esto no va a ser un hábito. Escribo en español porque quiero que Virginia pueda entender más fácil lo que he escrito sobre los cuadros. Si encuentra algunos errores, especial en el texto español, por favor comentar así lo puedo corregir o mejorar. De antemano gracias.

El viernes pasado yo estaba en Soacha y recogí los tres cuadros que se pueden ver aquí. La primera vez mi novia y yo los veíamos fuimos a Soacha para conocer el área que yo he vivido en el principio de mi viaje. Visitamos a Virginia, una amiga de Yolanda que es la dueña de la casa donde yo viví, que trabaja como una pintora. A los dos nos gustó los cuadros y decidimos comprar unos. Es bueno tener el arte colombiano y es extra especial porque yo conozco a la artista. Estoy muy contento de la compra y estoy esperando colgarlos en la pared de neustra futura casa en Noruega.

(en)
Update: Corrected the Spanish text after feedback from my Spanish teacher Tatiana on November 11 2011. And once again November 16.


(es)
Actualización: Corregí el texto español conforme a los comentarios de mi profesora de español Tatiana de 11 de noviembre 2011. Y otra vez 16 de noviembre.

In Cazucá when it's raining

(no) Dette er bussen og den er ikke siste modell.
(en) That's the bus and it's not the latest model.

(no)

Jeg synes Cazucá kan være et hyggelig sted å være, men når det regner så endrer veiene seg drastisk. Som du kan se av bildene så er det ikke snakk om asfaltert vei, her er det er for det meste en blanding av sand og leire. Følelsen dette gir vil jeg sammenligne med det å kjøre på snø om vinteren. Og siden bussene som trafikkerer her er gamle så blir det alltid litt spenning om vi kommer opp de bratte bakkene.

(en)
I think Cazucá can be a very nice place to be but when it rains the roads changes dramatically. As you can see on the pictures there's not asfalt on the roads, here it's mostly a mix of mud and sand. This feeling this give I'll compare to driving on snow in the vinter. And since the buses which drives here are old it adds some extra excitement of whether or not we make up the steep hills.

(no) Den relativt bratte bakken vi har besteget i bussen,
(en) The steep hill we have climbed in the bus.

(no) Bakken sett nedenfra.
(en) The hill seen from below.

(no) Minuto de Diós en overskyet dag.
(en) Minuto de Diós a clouded day.

(no)

Her er skolegården i en av de to skolene til stiftelsen Fundación Pies Descalzos. Dette er fra skolen Minuto de Diós. Skolen ligger noe høyere opp i åssiden av Cazucá enn den andre skolen, Gabriel Garciá Márques, som jeg har skrevet om tidligere i posten Altos de Cazucá.

(en)
Here is the schoolyard to one of the schools the fundation Fundación Pies Descalzos. This is from the school Minuto de Diós which is located a bit higher in the hills of Cazuá than the other school, Gabriel Garciá Márques, which I wrote about earlier in the post Altos de Cazucá.

One Laptop per Child, OLPC.

(no)

Dette lille sjarmtrollet er One Laptop per Child, OLPC. Laptopen gir de barna som ikke har så mye penger en mulighet til også å bli kjent med teknologi. Både hardware og software er først og fremst konstruert for barn, men kan også være morsomt for foreldrene. For mer informasjon om OLPC i Cazuá besøk denne linken OLPC i Altos de Cazucá. For de spesielt interesserte så ser dere her på skjermen mitt mitt første program laget på laptopen. Programmet er laget i Scratch. Dette programmet kan gi deg kjennskap til visuell programmering. Enkelt og moro :-).

(en)

This little charming laptop is the One Laptop per Child, OLPC, and gives the less fortunate children the opportunity to get to know technology. Both hardware and software are designed with children in mind but can also be fun for the parents. To read more about OLPC and Cazucá please visit this link OLPC in Altos de Cazucá. For the specially interested you can on the screen see my first program made on this laptop. The program is made in Scratch. This program can give you an introduction to visual programming. Simple and fun :-).

(no) Synes den minner meg litt om WALL-E.
(en) I think it reminds me a little about WALL-E.